| schema:text
| - Skatt på eiendom og formue er høyere i mange andre land enn i Norge
Påstand
Beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge
Konklusjon
Jonas Gahr Støre er tydelig på at han omtaler skatt på «formue i bredt». Dette inkluderer blant annet eiendomsskatt og arveskatt. Mange OECD-land har betydelig høyere beskatning av slik formue enn det vi har i Norge. Støre har derfor helt rett i sin uttalelse.
Tankesmien Civita arrangerte onsdag 9. august den første statsministerduellen mellom statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i denne valgkampen. Der ble det debatt om den norske formuesskatten. Støre ble spurt om hvordan han ser på argumentet om at formuesskatten forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av bedrifter. Han svarte at han ser det argumentet og utdypet:
Dette er skatt du betaler når du bor i Norge. Hvis du bor i en kommune, der hovedtyngden av formueskatten kommer inn, så nyter du godt av barnehager, eldreomsorg og tilrettelegging for at folk kan komme i jobb - en del av vår store modell. Hvis du er en utenlandsk eier så betaler du skatt til ditt utland. Beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge.
Støres poeng er at beskatning av formuesobjekter ikke er så særnorsk som mange gir uttrykk for. Støre sier «formue i bredt», og det er naturlig å tolke det som at han inkluderer alle formuesobjekter, så som fast eiendom, arv og gave, i tillegg til aksjer og andre verdipapirer.
Inkluderer mye
I OECDs kategorisering er alt dette forskjellige former for formuesskatt. Dette i motsetning til for eksempel inntektsskatt, utbytteskatt, folketrygdavgifter, arbeidsgiveravgift eller moms.
I en epost til Faktisk.no bekrefter Jonas Gahr Støres rådgiver, Camilla Ryste, at det var slik han mente utsagnet. Ryste skriver:
Da sikter han til beskatning av formue/kapital som kan bestå av arv og gave, aksjer, eiendom mv., og det er særlig skatt på eiendom som er høyere i mange andre land enn i Norge. Norge har heller ikke skatt på arv og gave.
Tall fra OECD viser at mange land skattelegger eiendom og formue i langt større grad enn det vi gjøre i Norge.
Tallene viser hvor stor del av den samlede verdiskapningen i landene som trekkes inn av staten i skatter på eiendom og formue. Skatt i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) er i følge professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole den mest alminnelige måten å sammenlikne skatter mellom land. Men når man måler slik kommer Norge ofte godt ut, siden vi på grunn av oljeøkonomien har et høyt bruttonasjonalprodukt.
Det viser at vi har et lavere skattetrykk enn det vi ville hatt uten oljeinntektene. Oljeøkonomien er en del av den norske økonomien, sier han.
Sammenlikningen viser at Støre har rett i sin påstand. Mange land har samlet sett mer skatt på formuesobjekter enn det vi har i Norge. «Formue i bredt» er imidlertid ikke det samme som den omdiskuterte norske formuesskatten. Høyre og Frp går til valg på at de ønsker å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Dette er et mye smalere område, faktisk smalere enn kategorien «skatt på formue» som OECD opererer med.
Unntak for aksjer
For flere av de landene som står oppgitt med skatt på formue har unntak for det som i Norge omtales som arbeidende kapital. Det betyr at man skatter av bankinnskudd, biler, båter, og andre formuesgoder, men på visse vilkår får fradrag for aksjer i bedrifter. Slik er det for eksempel i Frankrike.
OECD inkluderer også skatt på transaksjoner som en form for formueskatt. For norges del er dokumentavgiften, skatt på omsetning av fast eiendom, tatt inn der.
|
![[RDF Data]](/fct/images/sw-rdf-blue.png)
![[cxml]](/fct/images/cxml_doc.png)
![[csv]](/fct/images/csv_doc.png)
![[text]](/fct/images/ntriples_doc.png)
![[turtle]](/fct/images/n3turtle_doc.png)
![[ld+json]](/fct/images/jsonld_doc.png)
![[rdf+json]](/fct/images/json_doc.png)
![[rdf+xml]](/fct/images/xml_doc.png)
![[atom+xml]](/fct/images/atom_doc.png)
![[html]](/fct/images/html_doc.png)