| schema:text
| - Faktasjekk
Også høytlønte menn tar ut mer pappaperm når fedrekvoten øker
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Vi ser at når pappakvoten øker, tar alle grupper menn ut mer permisjon, også de som tjener mest.
Konklusjon
Det er godt dokumentert at menn tar ut mer permisjon når fedrekvoten øker. Det er imidlertid ikke forsket spesielt på om dette også gjelder for fedre med høy inntekt. Selv om Trettebergstuen kan har rett, mener vi at hun burde tatt et lite forbehold.
I en debatt på kvinnedagen hevdet familiepolitisk talsperson i Ap, Anette Trettebergstuen, at alle grupper fedre – uansett hvor mye de tjener – tar ut mer permisjon når pappakvoten øker.
I 1993 innførte Stortinget fedrekvote. Det innebar at fire av foreldrepermisjonens 42 uker skulle være forbeholdt far. Siden da har både fedrekvoten og foreldrepermisjonen gradvis økt, før fedrekvoten ble redusert i 2015. Slik har fedrekvoten utviklet seg historisk:
Tar ut mer permisjon
Trettebergstuen sender en rapport fra Stortingets utredningssekretariat når Faktisk.no ber henne om å dokumentere påstanden. Rapporten er bestilt av Arbeiderpartiet og viser utviklingen i fedres uttak av foreldrepenger i takt med endringer i lengden på fedrekvoten. I en e-post skriver Trettebergstuen:
Inntekt er ikke noen variabel her, men statistikken viser at når kvoten øker, øker uttaket også i gruppen som ikke tar ut hele kvoten. Og i den gruppen er menn med veldig høy og veldig lav inntekt overrepresentert.
Ap-politikeren innrømmer altså at rapporten hun viser til ikke direkte dokumenterer påstanden. I rapporten, som er basert på tall fra Nav, heter det imidlertid:
Tallene viser at det for barn født fra 2010 og fram til og med første halvår 2014 har vært en betydelig økning i antall dager som fedre tar ut, selv når vi her altså bare ser på fedre med lavere uttak enn fedrekvoten. Økningen i fedrekvoten ser derfor ut til å ha stor effekt også for de som ikke tar ut hele fedrekvoten.
I rapporten understreker Stortingets utredningsseksjon at det er for tidlig å konkludere sikkert om effekten av utvidelsen av fedrekvoten fra 1. juli 2013 og, særlig, om reduksjonen fra 1. juli 2014. Årsaken er at muligheten til fleksibelt uttak av foreldrepenger gjør at det, da rapporten ble laget, fortsatt var mulig å ta ut permisjon for barn født i 2013 og 2014.
1 av 10 tok ikke pappaperm
Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har laget flere rapporter om fedrekvoten. Ifølge denne rapporten lot omtrent ti prosent av mennene som hadde rett til fedrekvote i 2011 være å ta ut permisjon.
Rundt 14 prosent tok ut mindre enn full kvote. Menn født utenfor Norge, menn med kort utdanning, lav inntekt eller veldig høye inntekt var overrepresentert blant dem som ikke tok hele fedrekvoten, ifølge forskerne.
Trettebergstuen har altså rett i at menn med høy inntekt er overrepresentert blant dem som ikke tar ut hele fedrekvoten. Kan man likevel slå fast at også de som tjener mest tar ut mer permisjon når fedrekvoten øker?
Vi spør forsker Ragni Hege Kitterød ved Institutt for samfunnsforskning, som har forsket på flere aspekter ved fedrekvoten. Hun har blant annet vært med på å lage en litteraturstudie av all forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland, publisert i perioden 2010–2015.
Varierer med inntekt
I en e-post til Faktisk.no skriver Kitterød:
Jeg kjenner ikke til studier i Norge som ser på økningen i bruk av permisjon for ulike grupper av fedre etter innføring og utvidelser av fedrekvoten, men ettersom økningen i permisjonsuttak etter innføringen av fedrekvoten i 1993 var så markant for alle fedre sett under ett, er det rimelig å anta at det var en økning blant alle grupper av fedre (på tvers av utdanningsnivå, inntekt osv.).
Kitterød viser til at det imidlertid er godt dokumentert at andelen fedre som tar permisjon, samt hvor mye permisjon de tar, varierer med en rekke faktorer, blant annet fars (og mors) utdanningsnivå og inntekt. Dette vises i flere studier, som man finner omtalt her og her.
I den første rapporten omtaler forskerne også studier fra Sverige. De viser at innføringen av den første «pappamåneden» i 1995 medførte en særlig sterk økning i permisjonsuttak blant fedre med lav utdanning og inntekt. Etter innføringen av den andre «pappamåneden» i 2002, var imidlertid økningen i permisjonsuttak sterkest blant fedre med høy utdanning og inntekt.
Tilsvar
Anette Trettebergstuen har vedgått at det ikke finnes dokumentasjon for hele påstanden.
Som faktasjekken viser, er det jo slik at menn tar mer permisjon når kvoten øker – og de tar mindre permisjon når kvoten kuttes. Begge deler gjelder også for den gruppa som ikke tar ut hele kvoten, og her er altså mange menn med høy inntekt. Det viktige her er at uansett at Frp og Høyre har sørget for at pappaer jevnt over er mindre hjemme med barna sine. Det er synd, både for barna, for fedre, for mødre og for samfunnet.
Endringslogg
-
I konklusjonen har vi etter en vurdering endret en setning til «selv om Trettebergstuen kan ha rett», der det først sto «Selv om det er sannsynlig at Trettebergstuen har rett». Faktisk.no har ikke tilstrekkelig grunnlag for å si hva som er sannsynlig eller ikke.
|
![[RDF Data]](/fct/images/sw-rdf-blue.png)
![[cxml]](/fct/images/cxml_doc.png)
![[csv]](/fct/images/csv_doc.png)
![[text]](/fct/images/ntriples_doc.png)
![[turtle]](/fct/images/n3turtle_doc.png)
![[ld+json]](/fct/images/jsonld_doc.png)
![[rdf+json]](/fct/images/json_doc.png)
![[rdf+xml]](/fct/images/xml_doc.png)
![[atom+xml]](/fct/images/atom_doc.png)
![[html]](/fct/images/html_doc.png)